Årets, som fjorårets fjellvandring, ble tradisjonen tro en riktig så bløt affære, med dertil kutt av utedøgn. Samtidig er det nå en gang slik at som lærer er det noen ekstra uker å ta av i sommermånedene, jeg bestemmer meg derfor for litt god gammeldags markavandring i begynnelsen av august. Nevnes skal det at undertegnede med sin bedre halvdel tilbrakte 24 timer med telt, bading og ikke minst plukking av 8 liter blåbær ved Østernvann tidligere, men det er bare sunt for kropp, sjel og samboerskap at man tar seg noen dager alene med telt og sovepose. Jeg vandrer innover mot Østernvannsvingen en riktig så tåkete og klam tirsdag, vel og merke etter litt etterproviantering på Kiwi, hvorfra jeg følger blåstien retning Brunkollen og Haslumseter. Jeg føler meg ganske så alene i marka denne tirsdagen, men det gjør ingenting – alene i skogen er en deilig følelse, ensom er noe jeg føler meg i større selskap. Jeg veksler to ord med en syklist ved Haslumseter hvor jeg også inntar en aldri så liten lunsj i form av en sjokolade. Det har vært et intenst lavtrykk over Østlandet i det siste, hvilket som merkes i skogen denne dagen, heldigvis er dressen jeg har på meg noenlunde vannavstøtende. Jeg tar en titt på kartet, og bestemmer meg for å følge blåstien retning Eiksbakkhytta, men derfra gå nordover retning Tjæregrashøgda hvor jeg vet om en leirplass rett ved Blekketjernet. Skogen bugner av blåbær i år, og jeg regner med at jeg inntok ca fire desiliter blåbær underveis. Etter å ha forsert myra ved Blekketjernet kommer jeg til leirplassen, om mulig enda blautere på beina – men fornøyd. Ikke mindre fornøyd blir jeg når jeg både har satt opp teltet og spent opp en gapahuk slik at jeg har får et ekstra rom. Jeg skifter deretter til tørre klær før jeg begynner med middagen, en frysetørret patent som tilsynelatende skal være kylling. Etter middag bestemmer jeg meg for en liten kveldstur opp på selve Tjæregrashøgda, tåka ligger tette over fjorden og Lommedalen, men en ekstra bonus er det at sola lager et spektakulært fargespill i skylaget. Jeg bestemmer meg for å ta en tidlig kveld, og vurderer om jeg skal fortsette videre inn mot Vidvangen, men tar den avgjørelsen neste morgen. Onsdagen gryr over marka og jeg kan høre at naturen setter i gang, ca samtidig som første fly på vei til eller fra Gardermoen bryter stillheten. Det er varmt i teltet, hvilket som tyder på at jeg tar nok en dag her oppe for å tørke klær og utbedre litt utstyr. Etter frokosten bestemmer jeg meg for å finne ut hvilke dyr som holder til her, mener bestemt at jeg hører revebjeff, så jeg tar meg en tur ut i lyngen bevæpnet med kamera. Jeg snikker meg rundt og får øye på en krabat som også er på jakt, nemlig en huggorm. Jeg blir stående å betrakte denne skapningen litt før jeg tramper litt i bakken slik at den tar hintet og forsvinner, ingen rev, ingen bilder, men fornøyd over hva jeg så og ikke minst hvor rolig jeg reagerte. Dagen blir bare bedre og bedre, sko pusses, klær tørkes og atter seks desiliter bær fortæres sammen med den ordinære lunsjen. Strengt tatt gjør jeg ingenting mer denne vakre onsdagen, ligger i gapahuken ganske så lettkledd og om ikke akkurat i pakt med naturen føler jeg nå at jeg lever i takt med naturen. Dagen avsluttes med middag og dram før jeg kryper ned i en tørr og luftig sovepose, har ikke følt meg trøtt i det hele tatt i dag, men sovner umiddelbart. Torsdag står jeg opp tidlig, skal videre, og vil komme så langt som mulig før varmen setter inn. Kursen går med Abbortjern, så jeg følger blåstien retning Vensåsseter, men bryter av og følger rødmerket løype retning Søtholet og Triungsvann. Om det er overmot vet jeg ikke, men trosser alle advarsler om flått og orm og brøyter meg fram gjennom høyt fuktig gress og myrer iført kortbukser – tar riktig nok en god kontroll ved ankomst Triungsvann uten å finne noe. Tar en prat med et par fra Skiforeningen som er ute på befaring før jeg fortsetter ned til Abbortjern, via blåmerket sti på nordsiden av vannet. Endelig kommer jeg over en bekk, en tørst som bare det så det blir en god drikkepause. Var forsiktig med vannet ved Tjæregrashøgda pga parasitter, og det har jeg merket, men nå føler jeg at tanken er full. I første omgang tenker jeg å ligge på Oslosida av vannet, ikke langt fra bålplassen. Jeg rigger meg til, varmen er intens her, det er noen annet intens også, nemlig særs nidkjær og aggressiv maur. Jeg lar maur være maur og bestemmer meg for en aldri så liten dukkert. Etter å ha svettet i tre dager gjør en god svømmetur underverker, legger meg ned og soltørker på en halvtime, deretter skifter jeg tøy og setter i gang med middagen. Det er godt å leve slik, bestemmer meg for å droppe teltet denne siste natta, men da får jeg et problem med mauren. Etter ca tre minutters tenkepause bestemmer jeg meg for å flytte meg til vestsiden av demningen. Jeg finner meg to gode trær og spenner opp gapahuken mellom disse. Dagen går med på å forberede natten, men bålforbud er bålforbud så selv om det er fristende lar jeg det være. Jeg noterer meg at det er flere her enn opp ved høgda, men det er bare bra at marka brukes. Kvelden nærmer seg og etter en kjapp samtale med noen syklister kryper jeg ned i soveposen. Ligger og betrakter at sola går ned, hører lyden av ender før jeg sovner. Sover forbausende godt, og våkner til soloppgangen, etter frokost og pakking rusler jeg hjemover med avmarsj kl 0645, og er hjemme på Eiksmarka kl 0900. Fire herlige dager i nærskogen veide godt opp for at fjellturen i Skjåkfjella ble noe amputeret
tirsdag 22. september 2009
SENSOMMER I BÆRUMSMARKA
Årets, som fjorårets fjellvandring, ble tradisjonen tro en riktig så bløt affære, med dertil kutt av utedøgn. Samtidig er det nå en gang slik at som lærer er det noen ekstra uker å ta av i sommermånedene, jeg bestemmer meg derfor for litt god gammeldags markavandring i begynnelsen av august. Nevnes skal det at undertegnede med sin bedre halvdel tilbrakte 24 timer med telt, bading og ikke minst plukking av 8 liter blåbær ved Østernvann tidligere, men det er bare sunt for kropp, sjel og samboerskap at man tar seg noen dager alene med telt og sovepose. Jeg vandrer innover mot Østernvannsvingen en riktig så tåkete og klam tirsdag, vel og merke etter litt etterproviantering på Kiwi, hvorfra jeg følger blåstien retning Brunkollen og Haslumseter. Jeg føler meg ganske så alene i marka denne tirsdagen, men det gjør ingenting – alene i skogen er en deilig følelse, ensom er noe jeg føler meg i større selskap. Jeg veksler to ord med en syklist ved Haslumseter hvor jeg også inntar en aldri så liten lunsj i form av en sjokolade. Det har vært et intenst lavtrykk over Østlandet i det siste, hvilket som merkes i skogen denne dagen, heldigvis er dressen jeg har på meg noenlunde vannavstøtende. Jeg tar en titt på kartet, og bestemmer meg for å følge blåstien retning Eiksbakkhytta, men derfra gå nordover retning Tjæregrashøgda hvor jeg vet om en leirplass rett ved Blekketjernet. Skogen bugner av blåbær i år, og jeg regner med at jeg inntok ca fire desiliter blåbær underveis. Etter å ha forsert myra ved Blekketjernet kommer jeg til leirplassen, om mulig enda blautere på beina – men fornøyd. Ikke mindre fornøyd blir jeg når jeg både har satt opp teltet og spent opp en gapahuk slik at jeg har får et ekstra rom. Jeg skifter deretter til tørre klær før jeg begynner med middagen, en frysetørret patent som tilsynelatende skal være kylling. Etter middag bestemmer jeg meg for en liten kveldstur opp på selve Tjæregrashøgda, tåka ligger tette over fjorden og Lommedalen, men en ekstra bonus er det at sola lager et spektakulært fargespill i skylaget. Jeg bestemmer meg for å ta en tidlig kveld, og vurderer om jeg skal fortsette videre inn mot Vidvangen, men tar den avgjørelsen neste morgen. Onsdagen gryr over marka og jeg kan høre at naturen setter i gang, ca samtidig som første fly på vei til eller fra Gardermoen bryter stillheten. Det er varmt i teltet, hvilket som tyder på at jeg tar nok en dag her oppe for å tørke klær og utbedre litt utstyr. Etter frokosten bestemmer jeg meg for å finne ut hvilke dyr som holder til her, mener bestemt at jeg hører revebjeff, så jeg tar meg en tur ut i lyngen bevæpnet med kamera. Jeg snikker meg rundt og får øye på en krabat som også er på jakt, nemlig en huggorm. Jeg blir stående å betrakte denne skapningen litt før jeg tramper litt i bakken slik at den tar hintet og forsvinner, ingen rev, ingen bilder, men fornøyd over hva jeg så og ikke minst hvor rolig jeg reagerte. Dagen blir bare bedre og bedre, sko pusses, klær tørkes og atter seks desiliter bær fortæres sammen med den ordinære lunsjen. Strengt tatt gjør jeg ingenting mer denne vakre onsdagen, ligger i gapahuken ganske så lettkledd og om ikke akkurat i pakt med naturen føler jeg nå at jeg lever i takt med naturen. Dagen avsluttes med middag og dram før jeg kryper ned i en tørr og luftig sovepose, har ikke følt meg trøtt i det hele tatt i dag, men sovner umiddelbart. Torsdag står jeg opp tidlig, skal videre, og vil komme så langt som mulig før varmen setter inn. Kursen går med Abbortjern, så jeg følger blåstien retning Vensåsseter, men bryter av og følger rødmerket løype retning Søtholet og Triungsvann. Om det er overmot vet jeg ikke, men trosser alle advarsler om flått og orm og brøyter meg fram gjennom høyt fuktig gress og myrer iført kortbukser – tar riktig nok en god kontroll ved ankomst Triungsvann uten å finne noe. Tar en prat med et par fra Skiforeningen som er ute på befaring før jeg fortsetter ned til Abbortjern, via blåmerket sti på nordsiden av vannet. Endelig kommer jeg over en bekk, en tørst som bare det så det blir en god drikkepause. Var forsiktig med vannet ved Tjæregrashøgda pga parasitter, og det har jeg merket, men nå føler jeg at tanken er full. I første omgang tenker jeg å ligge på Oslosida av vannet, ikke langt fra bålplassen. Jeg rigger meg til, varmen er intens her, det er noen annet intens også, nemlig særs nidkjær og aggressiv maur. Jeg lar maur være maur og bestemmer meg for en aldri så liten dukkert. Etter å ha svettet i tre dager gjør en god svømmetur underverker, legger meg ned og soltørker på en halvtime, deretter skifter jeg tøy og setter i gang med middagen. Det er godt å leve slik, bestemmer meg for å droppe teltet denne siste natta, men da får jeg et problem med mauren. Etter ca tre minutters tenkepause bestemmer jeg meg for å flytte meg til vestsiden av demningen. Jeg finner meg to gode trær og spenner opp gapahuken mellom disse. Dagen går med på å forberede natten, men bålforbud er bålforbud så selv om det er fristende lar jeg det være. Jeg noterer meg at det er flere her enn opp ved høgda, men det er bare bra at marka brukes. Kvelden nærmer seg og etter en kjapp samtale med noen syklister kryper jeg ned i soveposen. Ligger og betrakter at sola går ned, hører lyden av ender før jeg sovner. Sover forbausende godt, og våkner til soloppgangen, etter frokost og pakking rusler jeg hjemover med avmarsj kl 0645, og er hjemme på Eiksmarka kl 0900. Fire herlige dager i nærskogen veide godt opp for at fjellturen i Skjåkfjella ble noe amputeret
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar