Elendig telt - men flott tur

Det er november 2007, jeg har bestemt meg for å avslutte utesesongen fra fredag til søndag oppe ved Abbortjern. Det blir noe sånn som to netter ute, kontoen er rundt pari så investeringer i matveien blir noe slik som sjokolade, suppe og coop julepølse. Resten av ingrediensene finner jeg i skapet.
Jeg labber innover marka denne fredagen i november på stier jeg har gått så mange ganger at jeg kan de utenat. Jeg droppet Helsport-teltet til fordel for mitt lettere billigtelt fra XXL (ref en del turer i neste kategori), skulle det knipe kan jeg bare dra over fjellduken min.
Så står jeg da atter engang ved Abbortjern og blomstrer, blomster i den forstand at jeg står der og koper med to av tre stenger i hånda – hvor den andre er vet da fåglarna, men det hjelper lite nå. Jeg må tenke klart og løsningsorienter – jeg binder et tau i hempa der stanga skulle gått, dette igjen kjerver jeg rundt en stokk og jammen fungerer det. Så var det bålet, noen tar bålet først og så teltet – jeg tar det andre veien, men nok om det.
Jeg tar starter med litt mat, siden jeg bare skulle være ute to-tre dager har jeg bevilget meg hermetikk og ferskt kjøtt til en kostnad av kr 24. Bønner og ei halv julepølse gjør susen i flere henseende, men det metter. Blodsukkeret stiger og jeg er klar til litt vedsanking – som på andre turer er folk flinke til å legge igjen ved, men ikke så flinke til å fyre. Med andre ord er det ofte en smal sak å finne brensel. Jeg får samlet nok til å kunne starte på noe og tenner på – det er bare ikke meningen at det skal gå. Det drypper fra himmelen hurra det sludder faktisk. Det er vel en ting å gjøre; trekke fjellduken over teltet tross alt lukene er sydd slik at vannet vil renne inn, det kan ikke skje. Trangt til tross, jeg får faktisk laget det både tørt og lunt her inne så jeg lider ingen nød. Klokka er vel kanskje halv ni da jeg dupper av, tenker at en liten blund kan ikke skade. Den lille blunden blir på to timer, i mer eller mindre ørska pusser jeg tenner og ser til at utstyret ligger tørt pakket før jeg sender en SMS med godnattmelding til heimen. Telefonen skrus av og jeg sovner. Faktisk sover jeg forbausende godt omstendighetene til tross helt til jeg våkner på morgenkvisten lørdag morgen, frokost og kaffe inntas horisontalt. Været ser ut til å bli bra også, ingenting er som en nydelig klar høstdag, labbet jo i Nordmarka i slikt vær i høstferien. Jeg gjør et nytt forsøk på bål i dag, strengt tatt er det jeg pleier å finne på, mye av tiden går med på å dekke basisbehovene, de glemte små tingene folk ikke vet å glede seg over lengre. Let og du skal finne heter det – og det gjør jeg. Været er perfekt for vedtørking i dag, sol og vind. Jeg kløyver og stabler veden etter størrelse på en stein. Midt på dagen melder sulten seg, jeg bestemmer meg for å eksperimentere med ris. Jeg vil lage grøt. For å spare brensel gjør jeg ting litt utenom oppskriften; først blander jeg vann med kaffemelkpulver. Deretter tilsettes ris, dette kan stå og trekke en halvtimes tid slik at risen blir gjennomtrukket for så koke det opp. Faktisk blir det en suksess! Sukker og kanel hadde jeg tilsatt risen på forhånd så strengt er det vel bare et smørøye som mangler.
En og annen turgåer kommer bortom, noen er utadvendte og slår av en prat andre jobber tydeligvis som prøvesmakere på en sitronfabrikk. Slik er det nå engang med folk.
Dagen går, sånn rundt klokka ett tikker det inn en SMS fra Pål, han tar seg en tur og blir til søndag, bestemmer meg for å droppe drammen til middagen og heller blande den ut i kveldskaffen. Til middag gjør jeg som med grøten; improviserer. Med en pose carbonarasaus fra Toro kan man gjøre så mangt. Jeg blander vann og sausepulver med kaffemelka og tilsetter makaroni, lar det trekke en halvtime før jeg koker det opp med resten av julepølsa. Dette var heller ingen skuffelse! Tvert i mot føler jeg meg ganske genial – noen nobelpris i fysikk får jeg nok ikke, men dette holder i lange baner for min del.
Så kommer højdara nummer tre denne dagen jeg skal tenne bålet Jeg henter tørt gress til opptenning, deretter flis som skal legges på. Fremfor fyrstikker skal jeg prøve såkalt ildstål, har rett nok med fyrstikker også, men det skader ikke å prøve. Jeg drar av gnistregn etter gnistregn og endelig lykkes det. Gnistene antenner gresset, jeg fyller på med flis før jeg går over på tørr kjerneved. Dette blir bål! Til slutt er bålet så godt i gang at jeg kan fore det med rundstokker. Slik brenner bålet, mange av stokkene er feite av harpiks så det lyser godt opp i natta. Pål dukker opp rundt sju, han spenner opp det berømmelige teltet sitt og koker seg mat på bålet. Brennevinet fra gjenforeningstreffet med russekullet går i kaffekjelen slik at det deles jevnt. Det smaker skikkelig fest i Hedmark!
Slik går nå kvelden, en speiderpatrulje som er på nattpatrulje går feil – deres bål er på andre siden av demningen. Og stokkene brenner godt!
Søndag morgen er det tilbake til hverdagen, vi tar en annen vei ned. Fremfor den lange bakken til Fossum for så lunte til Eiksmarka tar vi turen ned mot Årli for å ta bussen til Røa. Vi planlegger turer der vi labber nedover, bussen kommer, det er faktisk ganske mange med ryggsekker og soveposer, kanskje ikke så rart – været ble jo optimalt.

Konklusjon: det eneste som sviktet her var teltet. Været får mann ikke gjort noe med, men det legger en demper på stemningen nå visse ting ikke stemmer. Jeg nevner basisbehov hele tida, når et av disse ikke dekkes gjør det noe med en. I dette tilfellet å holde seg tørr og det klarte jeg med hårfin margin.