Hjemme i Solør

Vi skriver juni 2006, det er varmt, det er tørt og jeg er hjemme en tur. Det er snaue ti år siden sist jeg lå i Brattåsen – en lokal topp og et populært turmål vi benyttet flittig i yngre dager. Det er på tide med en ny tur, bare ei natt, men det er lenge siden sist så jeg gleder meg. Om kvelden setter jeg kursen opp i skogen, brøyter meg gjennom kratt og er fremme en snau time senere.
Det er tørkesommer så jeg er glad jeg tok med ekstra vann, apropos kratt det er dessverre en kjensgjerning at store deler av bygde-Norge gror igjen; dels på grunn av urbane verneinteresser,dels grunnet at der det før gikk husdyr og beitet gror det igjen, samt en del uvilje blant grunneier selv om å hugge.
Der det var panoramautsikt for ti år siden kan mann nå nyte synet av granlegger. Jeg hugger ikke granbar, men legger meg rett ned i lyngen, rettere sagt jeg spenner opp hengekøya og løser litt kryssord før middag. Målet er å ligge i hengekøye, men det blir bakken jeg skal sove på.
Etter å ha løst litt kryssord lager jeg meg middag; potetmos med bønner og tørket kjøtt, det skjer noe med en på gamle trakter. Blir sittende mer eller mindre melankolsk å mimre tilbake. Det var her vi møttes, her vi lå ute og løste all verdens problemer, nå begynner vi å nærme oss 30, bli mer eller mindre etablerte og mer eller mindre sedate.
Jeg hører stemmer, en guttunge på terrengsykkel kommer. Han kvekker til, han lurer på hvem jeg er. Han kommer ikke alene, men er på kveldstur i skogen med foreldre og venner; gamle kjente. Blir sittende å prate litt, ganske så koselig å møte folk du ikke har sett på aldri så mange år. År som går altfor fort. Nu vel, de må videre. Sola er i ferd med å gå ned og skogen blir trolsk, jeg sitter litt til og mimrer på benken før jeg bestemmer meg for å krype ned i soveposen. Nå er det flere faktorer som spiller inn; natta kommer ikke til å bli behagelig. Pågrunn av gjengroinga er det vindstille her jeg ligger, med andre ord mygg. Myggen i Solør er beryktet, ikke det at jeg hadde glemt det, men jeg har ikke med myggmiddel – dumt. Dessuten, soveposen jeg frøs i tidligere i år er nå varm som en klassisk sauna. Ergo; for mye kjøtt ute – og jeg er mygg nirvana, for mye i soveposen og jeg svetter som en helt. Slik blir jeg liggende et par timer før jeg sovner, sove klarer jeg til en viss grad inntil mine fjærkledde venner bestemmer seg for å minne meg på at året er noenlunde på sitt lyseste sånn ved firetida på morgenen. Ikke noe galt i det – det å se sola bryte frem over Finnskogen er et skue i seg selv. Jeg klarer ikke å sove lengre, jeg setter meg på benken, koker meg kaffe og tar meg litt frokost, eller nattmat – alt etter hvordan man ser det. Klokka er ikke mer en halv fem da jeg har pakket sammen, så jeg bestemmer meg for en skogstur for å se om Griegs Morgenstemning hadde noe for seg. Jeg blir ikke skuffet; bergene er som dekket av gull, mens folk sover. Et par rådyr får jeg også se, slik går jeg meg en tur rundt Brattåsen før jeg setter kursen ned mot bygda. Klokka er cirka halv sju da jeg låser meg inn, setter meg i stua litt før jeg kryper til sengs. Søvn ble det lite av denne natta, men tross alt mye sunnere enn en tur på byen.

Konklusjon: soveposen var vel det mest kritiske her, se alltid til at du har en sovepose beregnet for årstiden. Jeg har opplevd at det kan svikte begge veier og det er like ille. Dessuten, ha alltid med myggmiddel eventuelt et myggnett. Førstnevnte er å anbefale da du slipper summinga fra denne ferske fuglematen.