KOM MAI DU ANGIVELIG SKJØNNE MILDE

Jeg har bestemt for å gjøre reprise på fjorårets suksess med eksamenslesning i marka rundt første mai i år også (2008), dog med visse modifikasjoner.
I stedet for å knote meg av gårde med t-bane og buss til Maridalen faller heller valget ganske enkelt på Bærumsmarka.
Jeg finner det lite fristende å skulle traske hele veien opp til Abbortjern med full oppakning OG pensumbøker, derimot faller valget heller ganske enkelt på ei slette på nordsiden av Østernvann.
Første mai faller på en torsdag – med andre ord gode utsikter til ei langhelg, men etter visse sedvanlige forhandlinger i heimen blir vi enige om at det er greit at jeg reiser ut onsdag morgen og kommer tilbake tidlig på lørdag.
Litt dårlig samvittighet må det vel sies at jeg har der jeg trasker forbi den lokale barneskolen jeg jobber på; jeg takket nemlig nei til å jobbe den dagen. For all del – trives godt i jobben – men akkurat nå er jeg underernært på skog. Jeg trasker videre, har ved siden av det sedvanlige pikkpakket også med fiskeutstyr, pensumbøker og ei flaske Gammel Dansk; såpass får en unne seg.
Min eneste tanke nå er å komme meg frem, værvarslet for de kommende dagene er alt annet enn lovende, i alle fall om en ser det fra et la oss si tørt perspektiv, med andre ord gjelder det å komme seg forbi Fossum, opp den usigelig seige bakken for så komme seg på plass og i telt.
Det vrimler av grønnkledde rundt Østernvann denne dagen; Hans Majestets Kongens Garde øver, jeg stusser over at dagens soldater ser så unge ut, men konkluderer med at det nesten ti år siden jeg selv var i Kongens klær. Hvor godt er så det norske forsvaret om dagen? Vel jeg er vel ca ti meter fra de før de merker at noen labber i skauen. Jeg hilser til lua før jeg trasker videre.
Jeg kommer smått om senn på plass, og klokka er ikke mer enn rundt halv elleve på formiddagen da Casa Olav står der i skogen og troner. Etter en kjapp lunsj med der tilhørende kaffe er det fram med bøkene; om ikke pedagogikk er kjedelig så er i alle fall fagets onde fetter didaktikk det. Jeg sliter med å holde øynene oppe, men våkner – noen lister seg forbi teltet. Kongens karer øver ild og bevegelse, litt bortenfor smeller det. Jeg lar meg ikke affisere; Forsvaret, kongehuset, bygder og landbruk er saker og ting som alltid har stått mitt hjerte nær – verken mer eller mindre.
Dagen går nå sin gang, på andre siden av Østernvann er det en del turgåere, faktisk ganske mange også. Jeg ser de – men de ser ikke meg. Dag går mot kveld denne onsdagen, har fått lest litt, forsøker å memorere, sette ned tankekart, men det går liksom ikke så lett som i fjor. Skitt au. Jeg tar meg en liten tur i skogen, følger vannet et stykke vestover før jeg snur. Det er pussig at ikke flere vet å benytte slike områder mer – dem om det så lenge ingen tenker på å bygge i marka.
Det kommer noen regndrypp, jeg bestemmer meg for lese litt VG og krype i soveposen og nyte kveldsroen. Den gang ei. Det høres ut som om noen står utenfor teltet mitt og gauler evt har satt en stereo rett utenfor. Det er russen som har fest på Tryvann tradisjonen tro – jeg har nå vært russ selv med der tilhørende fyll og spetakkel – men ei ansamling av busser med høytalere er intet annet enn terror. Jeg prøver å ikke være ond der jeg ligger i soveposen og tar meg en dram – men litt skadefro er jeg da jeg tenker på alle de som våkner med sår hals i morgen.
Første mai 2008 er et faktum da jeg våkner av at det trommer på taket, værvarslet har slått til, jeg har heldigvis valg en litt mer omhyggelig teltplass nå enn da jeg lå ved Abbortjern i fjor sommer. Alt er tørt, jeg har snudd meg 180 grader og ligger i teltet og drikker morrakaffen mens jeg ser på regnet. Flaggdag er flaggdag. Jeg kler på meg, finner ei raje og knytter på flagget, patentet settes behørig synlig slik at flagget synes godt. Det er ikke mange som flagger 1.mai i Bærum, men som nevnt flaggdag er flaggdag. Jeg kan knapt tenke meg noen bedre sted å feire slike ting enn i naturen. Det blir spennende å se hvor mange som faktisk tar seg bryet til en forfriskende dag ute på denne fridagen. Jeg kommer i snakk med en markatraver som har gått rundt vannet, han skal videre nordover og innover marka. Jeg er i alle fall sikker på at det er ganske glissent ved Fagervann i dag, så det er like greit at jeg tok turen i nærområdet. Litt senere kommer en som skal prøve fiskelykken, han spør om noen fine fiskeplasser; som om jeg har tenkt å røpe det? Jo da bruk av marka er det beste vern så jeg foreslår at han prøver litt lengre borte. Jeg står og ser på ender som koser seg, lager meg litt middag og leser litt videre. Da fiskeren kommer tilbake gir jeg han en konvolutt fra Bærumsmarkas Venner i håp om at i alle fall jeg skal få noe fangst i dag. Jeg kan i alle fall si at 1.mai 2008 er en våt dag, det blir fort stille i dag; ikke en gang ei irriterende bikkje kommer bortom. Ikke det at jeg ikke liker hunder, men jeg liker ikke løse hunder. Eiernes formaninger om at det er verdens snilleste hund og at det ikke er sauer her til tross; kjøtthuer! Båndtvang er båndtvang okke som!
Barnet i meg lever i alle fall i beste velgående; jeg finner en bekk som har tettet seg av barnåler og lignende så jeg bruker et par timer på lette bekkefaret. Lar meg aldri slutte å fascinere av den slags, moro er det også. Hva som er det fascinerende ved det? Jeg sier bare en ting; naturkrefter – voldsomme krefter i miniatyr!
Nok en dag er unnagjort – tiden flyr da mann har nok å gjøre; være seg å se på fugler i flukt, lese til eksamen, spise, ta seg en dram og se etter et dertil egnet sted for å gjøre sitt fornødne; rett og slett de glemte basisbehovene.
Fredag 2.mai, jeg konkluderer med at været har lettet, sola har brutt igjennom og vel – jeg ser vel ikke for meg at dette blir en dag med de store opplevelsene; jeg bestemmer meg for å lese til tolv deretter får didaktikk være didaktikk. Vel, mor kommer hun har tatt seg en skogstur og har med nytraktet kaffe og nybakt kringle. Jeg har ikke fått somlet meg til å fiske ennå på turen – og siden det kun selges fiskekort a to døgn og at jeg ikke skal være her mer enn ett til så lar jeg stanga være tørr. Middagen blir som de andre dagene Real turmat, men i dag tillater været at den inntas ute, ganske deilig å ligge i en sval granskog og nyte et forholdsvis godt måltid med dram og det hele. Det er hva jeg kaller å spise ute! Aker Brygge kan bare legge seg i forhold til slike måltider i slike omgivelser.
Bursdagen min var i utgangspunktet planlagt å skulle feires her et par uker på forskudd – men bortsett fra et par ender som stikker innom for litt kringle glimrer de bekjente med sine fravær; er det ikke det ene vel så er det vel det andre.
Jeg blir sittende på ei stamme nede ved vannet utover kvelden, ganske delig å sitte slik i ro og mak og betrakte de som stresser rundt på andre sida av vannet. Jeg vil ha mest mulig ut av turen; lørdag er det tilbake til heimen.
Lørdag morgen står jeg opp tidlig slik at jeg slipper så vel varme som huggorm, leiren pakkes og jeg vet allerede nå at det er mye som skal tørkes når jeg kommer hjem.
Jeg tusler ned til Fossum, nok en gang bommer jeg på bussen så jeg tar apostlenes hester fatt, vel fremme låser jeg meg inn. Slenger fra meg sekken, sniker meg til soverommet hvor jeg får grei beskjed om å ta meg en dusj.

Konklusjon:
Leirplassen ble valgt med omhu med tanke på vær og vind, vær og vind ble det – men jeg var forberedt. Vær, føre og lignende kan mann ikke få gjort noe med, selv om det gjør sitt å ligge mer eller mindre i ro på grunn av regn. Jeg kunne selvsagt fisket – men jeg vil si at nå var rutinene på plass så dette var en tur som gikk bra,