


I år var jeg så heldig å få igjen på skatten, og pengene, vel de gikk til nytt utstyr. Ikke et vondt ord om Jahti Jakt Pro og Helsport Isfjell, men det veier litt. Med andre ord bestemte jeg meg for å investere i hhv ny dress og nytt telt med tanke på sommerens eskapader. Valget falt på et Helsport Ringstind 1 – med vekt på 1,4 kilo og en ny membrandress fra Jahti Jakt. Så var det ut på tur da; i utgangspunktet hadde jeg tenkt meg Nordmarka på langs nok engang – men siden jeg skulle teste ut utstyret fant jeg best å holde meg til kjente trakter så valget falt på Bærumsmarka – i første omgang ved Abbortjern. Jeg blinker ut ei helg – og fredagen er jeg på beina med nytt utstyr og ikke minst fiskekort. Værmeldinga er så som så – men jeg helgarderer meg med et kryssordhefte, skulle jeg bli liggende inne i teltet skal i alle fall hjernen få kjørt seg.
Det er en fredag – det har jeg jo som tidligere nevnt – helt i slutten av juni, der jeg etter for en gangs skyld spankulerer av gårde. Spankulerer i den forstand at jeg ikke sleper, slik jeg har gjort så mange ganger tidligere. Abbortjernveien er ikke blitt verken kortere eller flatere, men det går liksom bedre i dag, og om ikke akkurat vips så er jeg i alle fall på plass ca klokka tolv.
Værmeldinga har sagt fare for torden så jeg velger meg et søkk inne i skogen slik at jeg i alle fall ikke er høyeste punkt. Nytt telt betyr nye utfordringer så jeg knoter litt for å skjønne systemet, men jeg får det opp i grevens tid – jeg får lagt inn så vel utstyr som meg selv før de første dråpene kommer. Jeg velger å legge meg nedpå til været letter, i mellomtiden koser jeg meg med tørket kjøtt og sjokolade mens jeg går i gang med kryssord.
Etter ca en time letter været og jeg tar meg en skogstur, men da regnet setter inn igjen snur jeg. Jeg kan konkludere med at det er lurt å legge i litt penger når noe skal kjøpes; regnet setter virkelig inn for fullt – men teltet holder mål og vann. Jeg benytter oppholdsperiodene til å lage meg litt grøt slik at jeg har litt å gå på før middag.
Utpå kvelden letter været og jeg går i gang med middagen; banan og currygryte fra Blå Band er en mildt sagt spennende variasjon etter noen år med Dry Tech. Det er bare et problem; nei ikke bare et – men flere millioner, nemlig knott. Skogbunnen er fin og fuktig, samt at det er vindstille og rundt meg summer det som bare tusan der jeg forsøker å nyte en sein middag. Ikke noe bedre blir det da jeg bestemmer meg for å fiske. Til slutt må jeg ta på meg mygghetta – det hjelper litt, bortsett fra at jeg nesten blir spist opp på hendene; dum som jeg er har jeg lagt igjen myggmiddel i fiskeveska som står hjemme. Jeg får uansett denne fredagen til å gå, myggen til tross – jeg legger meg rundt elleve, og gleder meg over hvor stor plass det egentlig er i et enmannstelt.
Lørdag våkner jeg rundt kl åtte, men jeg står ikke opp – jeg blir liggende i soveposen og dra meg litt før frokost. I motsetning til det andre teltet mitt tør jeg ikke styre med primus og lignende i forteltet så jeg lager frokosten på en stein ute. Jeg tenker meg litt frem og tilbake og bestemmer meg for å flytte. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å gå opp mot Tjæregrashøgda – men finner ut at jeg heller flytter bort fra knotthelvete og over på den andre siden. Teltet går lett å pakke og ca klokka elleve er jeg på plass på andre siden av vannet. Jeg rigger meg til og begynner fiskinga, jeg forsøker å lirke meg inn på abboren som står og beiter – men null respons, men jeg er ikke alene. To karer som holder til på Konterudshytta i nærheten kommer nedom. Den ene er også oppsynsmann fra OFA – han gir meg tips om de beste fiskeplassene, men ikke at det hjelper noe særlig. Utrolig som tida flyr når mann ikke gjør noe annet enn å se på en isopordupp, men responsen fra fisken er enda dårligere i dag enn i går; da hadde jeg i alle fall en jævel som forsynte seg grovt av marken før den stakk av. Fisken er i dag frekk nok til å stå beite rundt duppen – ja faktisk står det tre abbor rundt marken og beiter.
Jeg lager meg litt middagsmat; ikke noe sprøstekt abbor med havsalt i dag heller – men nok en frysetørket gryterett. Det er noen andre ute også, et par med telt slår seg ned litt bortenfor, sulten gnager litt i tarmene da grillosen kommer snikende fra deres plass.
De to karene kommer senere for å forsøke fiskelykka, problemet er bare at det er så mye insekt at fisken ikke gidder å gå på kroken. Jeg har med dram som går på rundgang, og nærmere midnatt trekker de tilbake til hytta – jeg for min del trekker meg inn i teltet.
Søndagen gryr, og som alle andre avreisedager starter jeg med å pakke før frokosten, en kjapp havregrøt og kaffe seanse som seg hør og bør må til før jeg slenger sekken på ryggen og følger blåstien ned til Østernvann.
Konklusjon:
En utpreget tur som gikk bra hadde endelig beregnet vekta riktig – hva angår knotten som var den jævlig, men det var det eneste også. Utstyret viste seg å holde mål, så nå er jeg klar for ferien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar