Vinterferie under 0 , feb 2009

Vinterferie under nullpunktet
Det ble en suksess i 2008, så hvorfor ikke legge noen dager av vinterferien 2009 til marka? I utgangspunktet er planen å ta toget til Grua, for derfra campe meg nedover marka i ro og mak, ja kanskje med en pils på Kikut, hvem vet? Min nye hobby; nemlig lønnet arbeid sier noe annet, vel jeg blir forespurt om jeg kan vikariere fredagen, og siden jeg ikke kan takke nei til å jobbe og dermed penger så blir det endringer i programmet. Fredag etter arbeidstid står jeg antrukket i snøkamuflasje og ryggsekk, klar for atter noen dager i Bærumsmarka. Klokka har passert 19 da jeg forlater Fossum etter å ha smurt om, vel å merke etter å ha sett verdens største elg. Jeg hilser elgen med de velvalgte ord om at vi ses på middagsbordet. Fra Fossum setter jeg innover mot Østernvann, en kar slår av noen ord og forteller at han blir nostalgisk og tanker som går tilbake til dagene i HV, jeg kan rett nok skryte på meg en fenriks grad, men dog i Luftforsvaret. Forter meg å skyte inn at jeg har hatt en del netter ute gjennom HV-ungdom og på privat basis. Han avslutter samtalen med at han er imponert. Slå den! Ikke verst at en togpendlende adjunkt kan imponere. Midt utpå Østernvann må jeg skifte batteri på lykta, nok en gang må jeg stoppe, finne batterier før jeg kan suse videre innover, med unntak av noen markatravere er det glissent med folk ut på denne tiden av døgnet. Jeg setter kursen mot Abbortjern, hadde egentlig sett meg ut et skogholt ved Hvitsteinvann, men nå er det mørkt og jeg vil egentlig bare slå meg til ro. Vel fremme er det fram med spaden, jeg graver meg ned til bakken og monterer teltet. Det er puddersnø, deilig å gå på – ubrukerlig å grave seg snøhule i. Som seg hør og bør har bardunene floket seg, det snør, jeg er kald, jeg har kniv. Kalde menn med kniv skal en styre unna i byen. Kalde menn med kniv i skogen er derimot smarte.
Kniven kutter bardunene, jeg nøster de opp og binder de på igjen. Teltet står. Jeg isolerer rundt med snø slik at det skal bli lunt og godt. Jeg har tenkt for en gangs skyld fremfor nå å skulle bale med snøsmelting og lignende har jeg med en porsjon med selvvarmende vidundermat. Jeg kryper ned i soveposen, får i meg varmen og tilbereder maten. Ganske genialt egentlig, bortsett fra at jeg er tørst som et afrikansk bybud er det egentlig ganske deilig å ligge mett og lun i soveposen og høre på svartmetall. Jeg smelter vann, pusser tenner og faller i drømmeland. Våkner kl tre av at naturen sier sitt, gidder ikke å stå opp. Åpner glidelåsen og lenser rett ut i kuldegropa. Verre er det ikke, bare jeg ikke tar smeltesnø derfra da. Lørdag våkner jeg av et deis. Det har snødd voldsomt i natt, ved siden av at jeg i utgangspunktet ligger ca halv meter under snøen er det nå bare toppen på teltet som stikker opp. Etter en lang og drøy frokost med kakao, havregrøt og vikingmelk er det vel på tide å komme i gang
Med tid og stunder liker jeg meg opp (ca kl 1230), tar på meg sko og utbedrer kuldegropa. Tar deretter på meg ski og går meg ei runde på vannet, været er guffent, men for akkurat et år siden regnet det. Kroppstemperaturen stiger og jammen er det ikke snart tid for middag. Jeg sparker til teltet mitt, som nå er fullt av kondens slik at jeg får liggeplass. Jeg smelter snø på primusen, varmen stiger i teltet. Avser litt vann til vikingmelk, resten går til middagen – kylling i sursøt saus, ikke akkurat godt, men det smaker da. Jeg topper middagen med sjokolade, deretter å tenke ut den nye romanen jeg skal skrive. Jeg tenker på den helt til det nærmer seg leggetid. Men først litt lørdagskos, og har da ikke Kongen bursdag i dag også, jo visst. Dobbelt rasjon tørketkjøtt og dram. Lørdag er blitt til kveld, der jeg ligger i soveposen. Bestemmer meg for å reise ned på mandag, ferie er ferie – men plikter er plikter. Dessuten er jeg vel såpass gammel at jeg setter pris på en varm dusj. Jeg konkluderer med at skifolket får fine spor på søndag der løypemaskinen preparerer nye spor på andre siden av vannet rundt midnatt.
Søndag er søndag og jeg får besøk. Broderen tar seg en tur, han har med kakao og boller, stemningen stiger. Jeg føler meg ikke så østfrontsoldat lenger, mer som friluftsentusiast. Jeg fortsetter å grave ståplass og sittegrop. Visjonen min var sol og snøsmelting. Realiteten ble kulde og snøfokk, søndagen går fort unna. Nå skal resten av godsaker og batterier til mp3-spillern til pers, faktisk gjorde væromslaget det lunere i teltet, bortsett fra kondensen da. Hadde jeg hatt det andre teltet hadde jeg hatt bedre plass, men tyngre bagasje – alt er avveininger. Jeg avslutter kvelden med tørket kjøtt og dram.
Mandag er det oppbruddstid, jeg brenner søpla, og pakker. Telt og sovepose må faktisk brettes sammen grunnet frost, men jeg har følelse i tærne. Tre netter fikk jeg ute denne gangen, muligens begynner jeg å bli eldre – men ser mer og mer verdien av å ha et mål å gå etter.